flowchart LR A[Landings-/Velkomstside] --> B(Randomisering) B --> C[Spørreskjema versjon 1] B --> D[Spørreskjema versjon 2] C --> E[Analyse] D --> E[Analyse]
Er ytringsfriheten under press i Norge?
Vår spørreundersøkelse
Vi — fem statsvitenskapsstudenter ved Universitetet i Stavanger og en veldig irrelevant, gammel akademiker — ville finne ut hva nordmenn, og spesielt unge nordmenn, mener om tilstanden for ytringsfrihet i Norge: Føler nordmenn at de fritt kan si hva de mener, eller opplever de at de må være forsiktige med å dele sine meninger?
Så gjorde vi det statsvitere ofte gjør og gjennomførte en anonym meningsmåling, der vi stilte spørsmål om hvorvidt folk mener at ytringsfriheten er truet i Norge, hva de føler når de hører “politisk ukorrekte” uttalelser, deres generelle politiske orientering og partipreferanser, deres (sosiale) mediebruk og noen få andre ting.
Med det var ikke alt…
Hvor mye innflytelse har influensere?
Vår undersøkelse hadde også et annet mål: Å finne ut om influensere på sosiale medier kan påvirke folks meninger om ytringsfrihet. Dette er et viktig spørsmål! (Nesten) alle bruker sosiale medier daglig, og mye av innholdet på sosiale medieplattformer kommer fra politiske organisasjoner som partier og interessegrupper, samt fra influensere med politiske standpunkter. Deres mål er selvsagt å påvirke folks meninger – og det er viktig å vite om dette faktisk fungerer!
Men å svare på dette spørsmålet er vanskelig: Vi utsettes alle for ulike budskap fra forskjellige kilder på ulike mediekanaler hver dag – så hvordan kan vi isolere effekten én enkel kilde har på folks holdninger?
For å løse dette problemet brukte vi en teknikk som er mye brukt innen statsvitenskap, men også i psykologi, økonomi og markedsføring: et surveyeksperiment (eller “A/B-test”, som man sier i markedsføring).
Dette gjorde vi
Vi laget to versjoner av vårt spørreskjema. Begge versjonene var helt identiske – bortsett fra ett spørsmål: Det der vi spurte om respondentene var enige eller uenige i at “ytringsfriheten er under press”, og at “unge mennesker ikke lenger tør å si hva de mener” (se også Figur 1 under).
Versjon 1 av spørsmålet sa bare at “mange i Norge sier” disse tingene.
Men versjon 2 viste også et bilde av Simen Velle, en kjent ung politiker som er veldig aktiv på sosiale medier, og tilskrev uttalelsene direkte til ham (han kom faktisk med disse uttalelsene i en TV-debatt).1
Vi brukte landingssiden til undersøkelsen til å sende respondentene tilfeldig til den ene eller den andre versjonen av spørreskjemaet. Etterpå sammenlignet vi svarene: Svarte de som tilfeldigvis så Simen annerledes enn de som ikke så ham?
(Det er viktig å legge til at vi ikke valgte Simen fordi vi støtter ham, partiet hans eller meningene hans. Vi har forskjellige synspunkter på disse tingene. Vi “brukte” ham simpelthen fordi han er kjent i Norge, aktiv på sosiale medier, og fordi han har kommet med relevante uttalelser om ytringsfrihet. Fra et vitenskapelig perspektiv er han bare et “eksempel på en politisk influenser”.)
Våre deltakere
322 personer deltok i vår undersøkelse (tusen takk hvis du var en av dem!). Mange deltakere kommer fra Rogaland og deltok på Åpen dag ved Universitetet i Stavanger, mens mange andre er fra Oslo-området. Noen få fant også undersøkelsen via LinkedIn. Litt over halvparten av deltakerne er kvinner (57%; 43% er menn), og de er i gjennomsnitt 20,7 år gamle. Det er mer eller mindre alt vi kan si – undersøkelsen var jo anonym!
Ja, men kom til poenget! Hva fant dere ut?
Ok, ok. Først, la oss se på hvordan folk generelt opplever ytringsfriheten, uavhengig av om de så Simen Velle eller ikke.
Det viser seg (se Figur 2) at våre deltakere i det minste delvis er enige i at ytringsfriheten er truet. De fleste svarene ligger i den øvre delen av skalaen, og dette reflekteres også i gjennomsnittsverdien på 5,7. Bare en liten gruppe ser ingen trussel mot ytringsfriheten.
Nå til spørsmål to: Hadde det å se Simen en påvirkning på svarene? Når vi ser på svarene delt inn etter om folk så Simen eller ikke (se Figur 3), finner vi at nivået av enighet med utsagnet om at ytringsfriheten er truet, er litt høyere i gruppen som så Simen (gjennomsnittsverdi = 5,9) sammenlignet med gruppen som ikke så ham (gjennomsnittsverdi = 5,4).
Men vi må også sikre oss at det vi ser her virkelig er en systematisk forskjell og ikke bare tilfeldig variasjon i dataene (“støy”). For å gjøre dette kan vi beregne “konfidensintervaller” som (enkelt forklart) viser hvor mye “tilfeldig støy” det er i dataene våre – og det viser seg at det faktisk er litt for mye støy i dataene. Den sanne effekten av å se Simen kan være en økning i enighet om at ytringsfriheten er truet med +0,5 poeng – men den kan også være 0. Vi kan ikke si mer med sikkerhet.
Men…
Er det kanskje forskjeller mellom menn og kvinner?
Vi vet at menn og kvinner — og spesielt unge menn og kvinner — ofte har veldig forskjellige politiske meninger, og det kan være at dette også påvirker hvordan de reagerer på en høyreorientert influenser som Simen.2
Når vi ser på menn og kvinner separat (se Figur 4), viser det seg at menn knapt reagerer på å se Simen — men kvinner gjør det! Blant kvinner øker enigheten om at ytringsfriheten er truet med rundt +0,7 poeng dersom de ser Simen. Og i dette tilfellet kan vi si med tilstrekkelig sikkerhet at effekten blant kvinner ikke bare er «støy».
Godt utseende?
Hvorfor reagerer kvinner sterkere på Simen? Kan det være utseendet hans, eller er det noe annet? Dessverre spurte vi ikke respondentene våre om hvor attraktive de synes Simen er, men vi spurte om deres generelle politiske orientering: Hvor langt til venstre eller høyre de er på en skala fra 0 (ytterste venstre) til 10 (ytterste høyre). Kan det være at det kun er høyreorienterte kvinner som reagerer positivt på Simen?
Det stemmer faktisk (se Figur 5)! Vi kan teste hvordan effekten av å se Simen varierer mellom menn og kvinner etter hvert som de blir mindre venstre- og mer høyreorienterte. Igjen finner vi ingen effekt av å se Simen blant menn, uansett hvor venstre- eller høyreorienterte de er – men kvinner reagerer sterkere på å se Simen jo mer høyreorienterte de er.
OK, nå var det vel litt mye informasjon 🙄 Hva betyr alt dette?
Dette har vi lært:
- Unge nordmenn er faktisk litt bekymret for tilstanden til ytringsfriheten i Norge, uavhengig av deres kontakt med profilerte personer på sosiale medier.
- Influensere kan virkelig ha en betydelig effekt på hva folk er enige eller uenige i – men i dette tilfellet avhenger effekten av personens kjønn og i hvilken grad de er politisk på samme side som influenseren.
Har vi nå manipulert eller «hjernevasket» deltakerne våre?
Nei. Selvfølgelig kunne vi ikke fortelle deltakerne om eksperimentet, for da ville det ikke ha fungert. Men vi ga heller ikke deltakerne våre feil informasjon: Simen kom faktisk med de uttalelsene – og han er ikke den eneste som kommer med slike uttalelser om ytringsfrihet, så det er også korrekt at «folk» sier slike ting.
Mer viktig er det at eksperimentet rett og slett fanget noe som allerede eksisterer i den virkelige verden. Enkelt sagt simulerte det hva som skjer når Simen Velle (eller en annen influenser) deler en politisk uttalelse på sosiale medier, sammenlignet med når for eksempel en nyhetskanal deler den samme uttalelsen, men uten kobling til en spesifikk person («folk sier…»). Våre resultater indikerer at folk reagerer ulikt på den samme uttalelsen avhengig av om den kommer fra en influenser eller ikke, og dette skjer enten vi måler det eller ikke.
Teknisk sett har vi også bare vist at folk reagerer ulikt på en uttalelse om ytringsfrihet avhengig av hvordan uttalelsen er «rammet inn» (om den er gjort av en politisk influenser eller «folk») – og denne spontane reaksjonen er ikke det samme som en fundamental endring i deres politiske verdier eller ideologi.3
Fotnoter
Bildet tok vi fra Wikipedia (av AndreasLoK – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=118668935).↩︎
Se f.eks. Milosav et al., Journal of European Public Policy (2025, doi.org/10.1080/13501763.2025.2481181).↩︎
Se også Zaller, J. R. and Feldman, S. (1992). A simple theory of the survey response: Answering questions versus revealing preferences. American Journal of Political Science, 36(3):579–616.↩︎















